Maria Hagström

I helgen som var har jeg nok en gang vært på tävlingslydnadskurs med Maria Hagström, i regi av Klickerklok. Denne gang var Frikk også med, og det har vært særdeles utbytterikt. Maria Hagström er superdyktig (med fantastiske meritter med sine kelpies), har en treningsfilosofi som passer oss perfekt, og hun er virkelig en behagelig person å gå kurs for. Det var åtte deltagende hunder som alle var kommet ganske ulikt i treningen, noe som jo gjør det ekstra spennende, da mange ulike problemstillinger dukker opp. For egen del har jeg fått noen vekkere, og innser at selv om jeg har trent veldig mye på det jeg har ment å være passivitet, så har jeg vært alt for slapp på kriteriene mine + for ofte belønnet passivitet med aktivitet. Frikk blir rimelig heit under trening, det kan tilsynelatende se flashy (er det et ord?) ut, men det er ingen tvil om at det er veldig energikrevende og fører lett til slarvete momenter. Det var liksom det med å finne rett balanse mellom aktivitet og passivitet. Og jeg vet jo om det, men det var det å gjøre det ordentlig i praksis da. Dessuten er det jo gøy å leke..! Jeg fikk i hvert fall noen gode tips om hvordan jeg bør jobbe framover for å få ned intensiteten. Så nå skal vi virkelig prioritere å trene passivitet i alle mulige former – få Frikk til å tilby mer av helt passive atferder og gradvis strekke tiden på dette, bruke kun passiv belønning i fvf i form av godbiter og omvendt lokking, det samme i utgangsstilling, ved bli øvelser skal jeg være beinhard på kriteriene – Frikk skal være helt helt rolig (ingen benbevegelser, ingen logring), kun belønne passivt på stedet og fri ut uten noe tjo og hei. Dette høres jo temmelig kjedelig ut spør du meg, men vi får se om vi ikke kan få sneket inn noe mer morsomt innimellom. *He he* Men gi meg for all del et spark bak om dere ser at jeg sluntrer unna passivitetstreningen!

Ellers skal vi også prioritere mer kjeding av øvelser for å trene opp bedre utholdenhet, legge verdi i overganger/transportetapper, forsøke få til mer av konkurranselik trening, vi skal få bedre rutiner - både før, under og etter konkurranse, og vi skal bli flinkere til å planlegge treningen. Det er jo bare å gjøre det, har jeg hørt..!

Frikk - som en virvelvind
Foto: Merete Andersen Huser

Da håper jeg dere er fornøyde, Grete og Nina ;)

Troll i ord..

Ja jeg slipper vel ikke unna å skrive om vår fiaskodebut i LP ringen.. ;)
Fredag ettermiddag stappet vi altså Ann-Merethes voyager full med fire hunder (Aqua, Farah, lille Hr. Odin og Frikk), bagasje + oss to. Kjekt med stor bil! :) Var framme i Karlstad ved 21 tiden. GPS Tor gjorde det lekende lett å finne fram til hotellet. Tuslet en kveldstur midt i Karlstads julepyntete sentrum. La oss kl 22. Våknet utallige ganger av gaulende fulle folk ute på julebord eller no.. Vekkerklokka ringte 05.15 (!). Banket på døra til AM kl 05.40. Der var det skummelt stille, men de kom seg da opp og ut i en feiende fart og vi rakk frokosten kl 06.00 (kun til ære for oss! :) AM skulle starte med Aqua i elite og de hadde oppmøte kl 07.00 (!!) - sadistisk tidlig.., men hundefolk lar seg jo ikke stoppe av sånt. Litt selvplaging er gøy *he he* Vi fant veien lekende lett og var på plass i goood tid.
Aqua og AM gjorde en flott figur i elite. Ingen kan se på Aqua at hun nettopp har hatt et valpekull og hun syntes det var strålende gøy å få jobbe litt igjen. Morsomt å se på den gleden og entusiasmen. De var veeeldig nære å bli SLCh! Flinkinger!

Frikk og jeg trakk startnr. 6 og skulle inn på første fellesdekk i kl 1. Konkurransen skjedde i et ridehus og det var ingen mulighet til å være inne å "aklimatisere" seg på forhånd. Frikk var temmelig høyt oppe pga alle hundene og luktene. Det var innmarsj i rekkefølge inn i ridehuset og rett inn på anviste plasser. Hele Frikk var elektrisk, han dekket greit, vi gikk ifra, og når vi stilte oss opp var Frikk allerede oppe med albuene. Det gikk vel omtrent fem sekunder og så kom han i en rasende fart - rett til meg. Juhuu liksom.. Ja ja. Ingen kjempestor overaskelse kanskje, men han har tålt så mye på treninger i det siste, så jeg håpet jo i det lengste. Det vi ikke har fått trent noe særlig på er en slik konkurransesetting som dette - så da vet vi vel hva vi har å gjøre. Skam på meg!
Tannvisning var ikke noe å si på, selv om dommeren var intenst nærgående og telte vel omtrent alle tenner opptil flere ganger. Frikk satt så pent så. Flink! 10 p
Lineføringen ble absolutt ikke bra. Frikk var alt for heit og ble liggende og trenge + lå litt langt framme. Og det var vel en del hopp og sprett, og flere skjeve sitter. Særlig høyre om holdt må vi jobbe med. 7 p. Der kan vi bedre!
Dekk under marsj - 9 p. Var vel greit nok, men han snuste litt.
Innkalling - 9 p. Litt skjev innsitt.
Stå under marsj - 0. Han smalt ned i dekk og jeg aner ikke hvorfor. Det har aldri skjedd før og den øvelsen har liksom vært litt bankers. Han har i hvertfall aldri blandet dekk og stå. Hmm..
Apportering - 8 p. Litt tygging.
Hopp over hinder - 10 p.
Helhet - 8 p. ("Ngt splittrad" står det, vet ikke helt hva det betyr, men han var vel litt mye "utådriktat" - hoppet på dommermannen en gang og prøvde bli med konkurranseleder en annen gang. He he.)

Så det var det. Jeg klarer jo ikke å si meg helt fornøyd. Men det jeg ER fornøyd med er at det ikke var noe å si på utholdenheten. Det er jeg glad for! :) Og fineste frekke Frikk er selvfølgelig fortsatt akkurat det - Fineste Frekke Frikk :) Han gjorde så godt han kunne han!

Farah gikk som siste mann, og den hunden rører mange til tårer. Hun har jo en litt vanskelig bakgrunn, men bare vokser og vokser og overasker både Ann-Merethe og alle andre som kjenner henne med måten hun takler nye situasjoner på. Heia, heia sier jeg bare - det kommer til å bli så fantastisk bra! Les mer i bloggen til Ann-Merethe her. Og takk til AM for en strålende tur! :) :)

Hva skjer a?

Vel, vi trener jo på da. Litt mer struktur kunne vel gjort seg, men når det mangler struktur ellers i livet så er det ikke så lett å få til på trening heller. Det går vel på et vis likevel. Målet har vært å få startet i LP1 i løpet av høsten/året. Det så stygt ut en stund, men nå skjer det altså lørdag om en uke. Farah til Ann-Merethe og Frikk debuterer begge to i Karlstad. Vi hadde tenkt å lure oss litt vekk, men det ser ut som halve Norge har tenkt det samme. Vi er ikke de eneste norske for å si det sånn ;) Nå er det ikke bare for å lure seg vekk da. I Sverige er klasse en programmet hakket bedre enn i Norge og det tilrettelegges bedre for de startende. Så da blir det sånn!

Øvelsene sitter vel sånn nogenlunde greit, men jeg er og blir litt nervøs for den fellesdekken.. (selv om han har klart å bli liggende med agility trening like foran seg! - med rå kyllingvinger som belønning :o) Jeg håper inderlig på opprykket i ett jafs, men bare han ligger på dekken og vi ellers har en positiv opplevelse så skal jeg være fornøyd.

I går hadde vi en liten gjennomkjøring sammen med Grete og Sejer. Grete var grei å filme litt. Takk takk! :) Og det så ut så her:

Mye hoppetihopp og trippetripp, men det får duge nå. Glad er han i hvertfall ;)

Etterpå fikk Frikk løpe litt med Gretes Svipp. Frikk synes han er "verdens tøffeste" om dagen og trenger å få snakke litt med hannhunder som ikke gidder å krangle. Svipp er utelukkende snill og grei og trygg på seg selv, så han måtte "ofre" seg. Det gikk greit selv om Frikk godt kan jekke seg ned et par hakk. Svipp taklet han veldig pent og det er ikke usannsynlig at de kan klare å leke litt etterhvert. Frikk trenger å få ut litt guff sammen med andre hunder, men har en tendens til å bli veldig intens. Kompiser må derfor velges ut med omhu. Takk til Svipp som godt forbilde :)

Vi prøvde ta noen bilder ute i det vakre vinterværet i dag, men med et kamera som krever at motivet er i ro i minst tre sekunder av gangen, så er det ikke så lett.. Dette var det beste av de dårlige:

Det var bloggern sin det tenker jeg! ;)

Blogging under press ;)

Det er et visst bloggepress ute og går, så da får jeg vel blogge da, siden jeg har lovet det. *He he*. Altså.. tjaa.. tjoo.. eeee.. føler liksom ikke at jeg har så himla mye å skrive om da, men... JOO ;) i går var vi på Kløfta og trente sammen med Ann-Merethe og Farah, Heidi og Cirka, Anette og Ekira og en Heidi til (kennel Izgara). En fin og hyggelig treningsøkt hvor jeg fikk fokusert på det vi trenger mest, nemlig trening med forstyrrelser. Fikk kommanderinger på fvf og masse forstyrrelser på dekken. Frikk klarte seg bra han :) Men jeg har virkelig en utfordring på bli øvelsene, særlig dekk. Frikk er forferdelig lett i rompa og jeg stoler ikke på at han blir liggende. Særlig ikke med lekende/løpende hunder i nærheten. Jeg jobber mye med å legge verdi i det å være passiv/bli liggende (har Maria Hagström hviskende i hodet ;). Han har en tendens til å bli veldig lang i halsen når han ligger, så nå har jeg også begynt å belønne at han senker kroppen mer "ned i bakken". Har lurt litt på om jeg skal la det bli en flatdekk, men vil egentlig helst slippe det. Vi får se.. Det har i hvertfall hjulpet, men føler det fortsatt er et stykke igjen. Så her er det bare å jobbe på videre!

Etter treningsøkten var vi invitert hjem til Ann-Merethe for å spise taco og kosemose valper. Veldig veldig hyggelig! :) Og valpegjengen på snart fem uker er jo bare helt herlige. Begynner å bli litt mer action der nå. Se de søte små her: Kennel Montmorenjas H-kull.

Ann-Merethe var jo også så grei å ta masse fine bilder på treningen i går, så her kommer en liten bildespam av fiiineste Frikk den frekke :)

laaang hals..

"ned i bakken"

Han er da vakker den gutten :)

Frikk 15 mnd
Alle fotos: Ann-Merethe Rønning

SÅNN! :)

Litt av hvert

Lenge mellom hver blogg her, men av og til er vel bedre enn aldri..
Siden sist har vi drevet med litt av hvert. Vi har blant annet vært på sporkurs i regi av belgerklubben, med Jens Moen som instruktør. Det var absolutt et morsomt og inspirerende kurs - med trivelige folk og hunder og dyktig instruktør. Vi har tidligere gått noen spor i ny og ne, men fint å få litt mer struktur på det. Jeg har slitt med endel virring og veldig høyt tempo. Har nesten hatt problemer med å holde han og har derfor prøvd diverse for å få litt mer ro i sporet. På kurset viste han plutselig en annen side, fortsatt vinglete og litt av og på, men tempoet var ganske bedagelig. Til tross for mye virring syntes han å ha kontroll med hvor sporet gikk og fant stort sett slutten greit, men instruktøren ønsket mer iver og større sug og mente han ville feste seg bedre i sporet da. Vi fikk derfor tips om å forsøke påvirkning i form av slepespor i ny og ne. I går la jeg ut et spor (første etter kurset) og var spent på hvordan det skulle gå. Gikk ca 350 m, ingen skarpe vinkler, men fulgte terrenget i buer, to steder la jeg et lite godbitdepot + sluttgjenstand. Lot det ligge en drøy halvtime. Og Frikk var tilbake som før - startet med litt vingling hit og dit, men festet seg så ganske bra på sporet, og hei hvor det gikk! Igjen hadde jeg problemer med å holde han igjen :0. Han fant godbitene, tok seg til og med tid til å spise dem, før han durte videre og fant sluttgjenstand uten problem. Men det var den farta da..! he he.. den får vi nok jobbe litt videre med å dempe likevel.

Søte Farah, kullsøster til Frikk, har vært på besøk en ukes tid. Frikk syntes det var stor stas å ha noen å buse med hver dag. Han og Farah ble skikkelig buddiser, full fres ute, men flinke til å være rolige inne. Merker at jeg savner å ha to hunder.., sånn innimellom i hvertfall.., men jeg får vel holde meg litt enda.. ;)
Ved siden av Farah så jeg forresten brått at min lille spirrevipp faktisk begynner å få litt maskuline trekk. Han er blitt bredere, pelsen er klart på vei opp igjen og manken begynner å tre litt mer fram. Nå håper jeg ikke å få en veldig bepelset hund, men det er litt artig å se forandringen som skjer nå.

Ellers går tida med til lydighetstrening. Vil gjerne få startet i klasse 1 i løpet av høsten. Øvelsene begynner å sitte ganske greit, men sliter litt med å finne et stabilt og passe aktivitetsnivå. Han blir lett for heit. Og vi mangler dessuten litt på konkurransetrening og trening med mye forstyrrelser. Merete og jeg har grepet litt fatt i det, men jeg stoler fortsatt ikke helt på at han ikke løper ut til andre hunder om det skjer noe kult i nærheten. Gidder ikke starte før jeg tror 1. premien er greit innenfor rekkevidde. Vil helst slippe å starte mer enn en gang i kl 1, men vi får nå se hva som skjer...

Freestyle da? Joda vi trener selvsagt på det også. Begynner å ha endel øvelser i boks, men har ikke satt sammen noe program enda. Sliter litt med å finne musikk som vi vil bruke, men har kanskje noe nå.. Så da får vi se, om vi kan få snekret sammen noe..

Bare tida strekker til nå så! Vi vil jo drive med alt vi - både freestyle, lydighet, rundering og spor (enda godt agilityen ikke har fanget oss enda ;). Spørs om vi ikke må velge bort noe, men foreløpig leker vi oss med alt. :)

Fotos: Merete A. Huser

Pene søsken! Frikk og Farah.

Kenneltreff på Sølen

Helgen som var arrangerte Montmorenja og Heierås kenneltreff for valpekjøperne sine på Sølen. Fantastisk med så aktive oppdrettere - takk til dere! Dessverre ble Heierås gjengen forhindret fra å delta. Det var synd - vi hadde jo gledet oss til å treffe alle, og særlig pappa Arv. Håper vi får mulighet til det en annen gang. Det ble i stedet en ren Montmorenja gjeng. Og for en gjeng - av flinke folk og fantastiske hunder. :) Siri Gulseth og Line Moen var leid inn som instruktører. Flinke, positive og inspirerende var de! :)

Vi ble delt i et runderingslag og et sporlag. Frikk og jeg fikk rundere - sammen med Merete og Khan, Unni og Fox, Heidi og Cirka og instruktør Line. Været var akkurat passe, myggen og knotten var nesten fraværende, alle var blide og glade og hundene jobbet med stor entusiasme. Kan det bli så mye bedre?
Frikk synes rundering er strålende morro og jeg synes han klarte seg veldig bra. Han er dog tross alt ett år og litt "fjortis" i hodet sitt, så han lar seg lett avlede om det blir litt forstyrrelser. Men.. dette er nok noe vi må prøve oss mer på framover. Gøy - gøy! :)

Alle foto: Merete A. Huser

Seminar med Ramirez og Sdao

Forrige helg (jada.. en viss treghet i skrivingen her..) var det seminar med Ken Ramirez og Kathy Sdao, arrangert av Canis. Dette er desidert to av verdens mest erfarne dyretrenere. De innehar en enorm kunnskap om trening av en rekke ulike eksotiske dyrearter, men begge har også mye erfaring med trening av hunder. Bob Bailey er fortsatt "The King" når det gjelder trening av dyr, men Ramirez og Sdao kommer hakk i hel. I tillegg til å inneha den teoretiske og praktiske kunnskapen har de begge en formidabel formidlingsevne. Noe som gjør det til en stor opplevelse å høre på dem.

Spesielt interessant var det å høre Ken Ramirez forelesning om konsepttrening. ("Taking you and your animal to new levels!") Dette går utover den vanlige operante læringen av spesifikke atferder/øvelser. Her skal dyret lære konsepter som "stor" versus "liten", "rund" versus "firkantet", "over" versus "under", "høyre" versus "venstre". Tall og farger kan være andre konsepter. Å mime kan være et konsept - altså at dyret hermer atferden til en annen. Eller å vise dyret en gjenstand for så å be det om å finne en lignende gjenstand blant flere andre ("match to sample"). I søkssammenheng bruker man f.eks. konsepttrening i form av at hunden får lukte på en gjenstand, for så å skulle ta opp et spor med samme lukt. Eller førerhunder som må lære seg å styre unna hindringer generelt og ikke bare enkelte spesifikke hindringer. De må også kunne klare å vurdere høyde slik at den blinde ikke risikerer å stange inn i ting.

Før man kan si at hunden har lært et konsept må det generalises til å gjelde i flere situasjoner. Skal hunden lære seg konseptet høyre vs venstre er det altså ikke nok at hunden lærer dette kun i forbindelse med f.eks. apportering. Hunden har først skjønt konseptet når den kan skille på høyre og venstre i ulike situasjoner. F.eks. Høyre target - venstre target, høyre apport - venstre apport, høyre labb - venstre labb, høyre snurr - venstre snurr osv.

Såkalte "modifier cues" (godt norsk ord på det?) brukes som signaler. Og de kobles da med andre signaler som hunden allerede kan. Eksempler på fullstendige signaler kan da f.eks bli: BALL STOR APPORT eller SKO LITEN HØYRE APPORT. Det viktige er at man bestemmer seg for en syntaks (setningsbygging) som man holder seg konsekvent til. Ramirez anbefalte dog at verbet (handlingssignalet) kommer tilslutt, for å unngå at hunden starter atferden før hele signalet er gitt (alternativet er å ha et utløsende signal helt tilslutt).

Dette er avansert trening! Men like fullt er det noe hundene våres fullt ut er istand til å lære seg. Deres kognitive evner er gjerne større enn hva vi lenge har antatt. Så ønsker du litt ufordring i treningen kan det jo være noe å prøve seg på. Ramirez anbefalte dog at man ikke gjør dette før hunden har et godt grunnlag å bygge på, og særlig i form av god forståelse av shaping prosedyrer, dvs at du har en hund som er kreativ og lett tilbyr atferder. I tillegg må selvsagt du som trener ha gode og innarbeidete treningsferdigheter.

Hva med trening av hai? Går det an a?
Jeg blir alltid rørt av å se hva de får til med dyrearter vi tradisjonelt tenker at ikke kan eller bør trenes. Det gir et perspektiv på at alle dyr (også fisk!) har evner og egenskaper som vi har lett for å overse/glemme/fortrenge fordi de ser så annerledes ut og oppfører seg så annerledes fra oss selv. I tillegg lever de i et helt annet element. Se denne fasinerende filmsnutten, fra Shedd Aquarium (hvor Ramirez jobber), om trening av hai!
http://video.aol.com/video-detail/sharks-under-glass-shark-training/1620253657

Og siden vi er inne på hai.. Her er en reportasje om den aktuelle dokumentarfilmen Sharkwater, som forsøker å gi et litt annet bilde av haien enn den tradisjonelle oppfattelsen av et blodtørstig, menneskeetende udyr..
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/30/536789.html

Cecar Millan - Hundebrøleren på TvN!

Randi Helene Tillung og Gry Løberg har skrevet en offisiell uttalelse om programmet Hundehviskeren som går på TVN i disse dager. Du kan lese uttalelsen i sin helhet her. Les den! Det er argumenter av høy faglig kvalitet og de sier det som er verdt å si i den saken.
All honnør til Randi Helene og Gry som har gjort en stor og viktig jobb med dette!

Og her kan du signere et opprop imot programmet.

Imponerende opptreden

Se denne fantastiske oppvisningen. Teknisk er det utrolig bra, men det beste av alt er likevel de glade viftende halene. Disse hundene liker virkelig det de driver med.

Gammeldans!

Alder og fysiske begrensninger trenger virkelig ikke være noen hindring for å drive med hundetrening. Sjekk denne lille snutten - hvilket herlig team! Fram med rullatoren :)

Travle, varme dager

Den siste tiden har det gått i freestyle fra tidlig morgen til sen kveld.

Norsk Freestyleforening arrangerte kurs med Frida Binette og Emma Willblad forrige helg. Fredagen startet med et dommerseminar, deretter var det freestylekurs lørdag og søndag.

Det var 17 deltagere med hund + noen observatører. Værgudene valgte i høyeste grad å være med oss og vi fikk en fantastisk varm og fin helg på veterinærhøgskolen. Lange dager og stekende sol gjorde folk og hunder temmelig slitne og varme i toppen til tider.

Frida og Emma gjorde en strålende jobb som instruktører! De imponerer virkelig med sine ferdigheter og sin formidlingsevne. Vi visste jo at dette var flinke damer, men det er alltid spennende å se om de også kan formidle sine kunnskaper på en pedagogisk og bra måte. De innfridde med glans. Og jeg håper og tror at alle deltagere fikk masse påfyll og inspirasjon til videre freestyletrening. Det er akkurat slike "kick" vi trenger!

Det er masse jobb og slitsomt å arrangere kurs. Ingenting som gjør seg selv, selv om det helst skal se sånn ut, utenifra.. Håper at også det tekniske arrangementet fungerte tilfredsstillende for de som var med.

Ingen grunn til å slappe av.. påfølgende mandag, tirsdag og onsdag (forrige uke) var Merete og Brakar, jeg og Morten med på TV-opptak for TV2 sin nye realityserie: Hundeskolen. Lange dager, mye venting, veeeldig varmt, slitsomt OG gøy! Vi er ikke deltagere i serien (takk og pris!), men er kun dratt inn som såkalte "eksperter" i ett program. Artig å se hvordan reality lages, så gjenstår det å se om det blir bra TV og om vi vil kjenne oss igjen i det som skjer.

På fredag var det NRK sin tur. Da ble det opptak for programmet Dyrisk. Vi viste bruddstykker av vårt nye parprogram, som så langt i fra er ferdig. Vi ble dirigert hit og dit i sola, måtte si ferdig innøvde setninger og det hele føltes temmelig snålt og kunstig. Tok 1 1/2 time å filme noe som skal bli til 1 1/2 minutt. Litt skeptisk til hvordan det blir på tv, men det får vi ikke se før til høsten..

Lørdagen skulle jeg og Morten vist freestyle på den lokale Sørbråtendagen, men vi endte med å si at nå er nok nok og meldte avbud.

Vi har gjort littt sommerlige aktiviteter også, innimellom, i hvertfall hundene.. Morten og Brakar ble ekstatisk glade da vi tok en badepause på Sandstangen. Svømming er ikke deres greie, men å løpe i vannkanten er bare hæærlii..!

Alle foto: Merete Andersen

Uoffisielt freestyle VM

10. mars i år ble den første internasjonale freestylekonkurransen arrangert på Crufts (et uoffisielt VM).
11 land stilte til start med hver sin deltager. Landene som deltok var; Nederland, England, New Zealand, Wales, Danmark, Sveits, Skotland, Belgia, Jersey, Sverige og Italia.
Sverige deltok med Frida Binette & Alice (border collie), Danmark deltok med Emmy Simonsen & Biscuit (shetland sheepdog).

England, representert med Lesley Neville & Angus (bearded collie), vant med sitt cowboy inspirerte show. Her kan du se det: http://www.youtube.com/watch?v=iCrqjLr_7KY&mode=related&search=

Sverige havnet på en fantastisk 3dje plass. Se det vakre og teknisk avanserte programmet til Frida og Alice her: http://www.freestylehund.se/filmer/crufts2007.wmv
Danmark fikk en flott 4de plass.

Neste gang håper vi at også Norge kan være representert!

Skikk og bruk for hunden?

Hvis du vil ha en lydig hund (og det vil vel de fleste) så har du et valg i forhold til hva du vil fokusere på:
1. Du kan velge å fokusere på det hunden gjør galt og straffe dette. Du vil da få en hund som er lydig fordi den gruer for konsekvensen av å gjøre noe feil.
eller
2. Du kan velge å fokusere på det hunden gjør bra og belønne dette. Du vil da få en hund som er lydig fordi den gleder seg til konsekvensene av å gjøre noe bra.

Når du vet at du har dette valget - hva skal du velge? Da handler det brått om etikk og moral og velferd. Er det etisk akseptabelt å oppdra hunder ved bruk av fysisk straff, f.eks. i form av harde rykk i halsen, når det finnes alternative metoder uten harde tak, som fører til like bra eller bedre resultater? Svaret burde gi seg selv.

Jeppe Stridh i Hundkoll/Skikk og bruk for hunden som går på NRK i disse dager har valgt å basere seg på det første alternativet. Han straffer (pakket inn i ordet korrigerer) og truer hundene til lydighet. I beste fall vet han ikke at han har et annet alternativ. Han oppdrar hunder i beste "man tukter den man elsker" ånd. I verste fall vet han om alternativet, men velger likevel det første. Da er betegnelsen maktsyk sadist mer passende.

I tre programmer til nå har vi sett hunder bli rykket så hardt i halsbåndet at de bokstavelig talt svever i luften. Med litt innlevelse burde det ikke være vanskelig å skjønne at dette kan påføre hunden direkte skader på skjelett og muskulatur. Det er utallige hunder som går rundt med nakke- og ryggsmerter som følge av uvettig båndbruk. Dette er dårlig dyrevelferd og NRK er med på å sette en positiv utvikling i hundetrening mange skritt tilbake. Det er trist og frustrerende å tenke på, men vi må bare jobbe ufortrødent videre med å fremme en mer positiv måte å trene hund på.

Ta gjerne hunden på fersken - når den gjør noe bra!

Foto: Merete Andersen

Klikkertrening og freestyle - som skapt for hverandre!

Det er særlig fire ting som kjennetegner klikkertrening:
1. Vi forsterker hunden for den atferden vi liker og lar være å forsterke det vi ikke vil ha. På fagspråket kalles dette operant betinging ved hjelp av positiv forsterkning og negativ straff.
2. Vi tar systematisk i bruk en sekundær, betinget forsterker. Det er her klikket fra klikkerboksen kommer inn i bildet (eventuelt en annen lyd).
3. Vi lar hunden jobbe mest mulig ved hjelp av eget initiativ. Det betyr at vi bruker minst mulig hjelp i form av lokking med godbit, luring eller fysisk manipulering.
4. Vi fokuserer på det vi ser (det hunden gjør) og ikke på det vi tror hunden tenker.

Ad pkt 1: I freestyle er det mer enn noe annet viktig å ha en hund som opptrer med entusiasme og glede. Vi vil ha hunder som logrer, som er ivrige og som tydelig viser at de liker det de driver på med. En hund som blir trent med straff og korrigeringer (fysisk straff og hard stemmebruk) vil fort vise uvilje, lite glede, bli mer passiv, få langsommere bevegelser, vise dempende signaler mm. Dette er ikke forenelig med freestyle hvor gleden, iveren og entusiasmen er et viktig element.
Ad pkt 2: I freestyle jobber vi mye med øvelser som krever eksakt og presis belønning for å bli bra. Klikkeren kommer her inn som et redskap hvor vi i stor grad har mulighet til time belønningen til akkurat rett tid, slik at vi får den atferden vi ønsker oss. Klikkeren gjør det rett og slett lettere for oss å gi hunden presis informasjon.
Ad pkt 3: Det er vel ingen annen hundesport som kan ta i bruk hundens eget initiativ på samme måte som i freestyle. Her er det helt opp til den enkelte ekvipasje å bestemme hvordan et program skal se ut. Hunden kan dermed i stor grad være med på å påvirke sluttresultatet. Gjør hunden noe du liker kan du gripe fatt i det og utvikle det videre til et moment i dansen. Dette gjør treningen til en særdeles dynamisk og kreativ prosess og hvor hunden kan ha stor innflytelse. Jo mer kreativ og initiativrik hunden er jo mer har du som fører å spille på.
Ad pkt 4: Dette er selvfølgelig like viktig i all hundetrening. Om hunden ikke gjør som du ønsker er det du som ikke har uttrykt deg tydelig nok. Ikke gi hunden skylden ved å tenke at den er trassen, i opposisjon, ikke gidder osv. Se på hva hunden din gjør og innrett treningen din deretter. Belønner du i rett tid? Går du for fort fram? Belønner du ofte nok? Belønner du godt nok?

Brakar og Morten
Foto: Merete Andersen

KURS - KLIKKER - FREESTYLE

Freestyle er en kreativ hundesport. Klikkertrening er en treningsmetode som gjør hunden din kreativ. Denne våren tilbyr vi en spennende kurspakke hvor du kan lære deg både klikkertrening og freestyle. Vil du vite mer? Se her

Hva er freestyle?

Freestyle med hund er rett og slett kreativ lydighet utført til musikk. Noen kaller det Dogdancing eller også Heelwork to music. I freestyle skal hund og fører vise et selvkomponert lydighetsprogram til selvvalgt musikk. Ved hjelp av koreografi skal man få bevegelsene til å flyte sammen til en helhet og på den måten skape illusjonen av en dans.

Til sammenlikning er tradisjonell konkurranselydighet svært militær og stiv i formen. "FREMMAD MARSJ! - HOLDT! - HELT OM MARSJ! - SPRINGMARSJ! - VENSTRE OM HOLDT!" Skjønner du? Stiv og strunk kroppsholdning er viktig og alle hunder skal utføre identiske og helt standardiserte øvelser. Det er med andre ord ikke rom for å være særlig kreativ.

Jeg har selv drevet konkurranselydighet i mange år (både som utøver og instruktør) og hatt mye morro med det, men etter å ha oppdaget freestyle er det liksom ingen vei tilbake. Det er så mye mer utfordrende! Det har så mange flere elementer i seg (trening av hund, koreogafi, dans/rytme, musikk - kreativitet!) Og ikke minst så gjør det noe med oss selv som hundeførere. Istedet for å være militær og streng i formen kan vi slå oss løs, vifte med armer og ben, smile og le - med andre ord; ha det gøy på alvor! Vi blir faktisk gladere (og snillere..?) av å trene freestyle - både hunder og mennesker :)
Når det er sagt så er det ingen grunn til å ikke kombinere freestyle og konkurranselydighet (eller annen hundesport). Det ene utelukker ikke det andre. En grunnleggende god lydighet er dessuten en nødvendighet for å drive med freestyle.

Noen ser ut til å tro at siden vi har det så gøy og til og med får fram smil og latter (og tårer!) hos de som ser på så er det liksom ikke seriøst nok. I tillegg må man tørre å eksponere seg selv på en litt mer elegant og kreativ måte enn å marsjere i vinkler. De som mener at freestyle ikke er seriøs hundesport tar dog grundig feil. Jeg tør påstå at den mest avanserte formen for hundetrening ser du nettopp her - bare ta en titt på utøvere i verdensklasse, som Attila Szkukalek , Carolyn Scott og Richard Curtis .
I Norge er vi fortsatt på begynnerstadiet, men vi blir stadig flere og stadig flinkere. Jentene er foreløpig enerådende, men jeg håper og tror at gutta kommer etter her også - vi må bare tråkke opp løypa først. ;)

I fri stil..

Foto: Per Ole Huser