lørdag 5. januar 2008

Vetle - etter deg

eg er i det stille vatnet
etter deg
alt er stille etter deg
huset og kvelden og kroppen
alt flyt så stille
flyt over i alt anna
vil fløyme over frå tid
til annan
slik er det her
i det stille, stille vatnet
etter deg
(av Brit Bildøen)

14 kommentarer:

Merete Andersen Huser sa...

Mennesker som har vært på sorgens steder, der du er nå, er hos deg, min kjære LN! Vetle, sjefen over alle sjefer, du er ikke borte

Hanne sa...

Tankene mine er hos deg, Ellen!


- Hanne -

Merete O. sa...

Sender masse varme tanker til deg!

Fanny sa...

Beklagar sorgen. Tänker på er.

Ann-Merethe sa...

Uff da... dette var veldig trist Ellen... jeg føler med deg!

Klem Ann-Merethe

Renate sa...

Noen har sagt at "en hver utgang er en inngang til noe annet"....

Nå har Vetle også funnet veien - litt av en "bøtteballett" der på den andre siden nå; Concha, Easy, Morten og Vetle... Ser dem så lett for meg - frie - evige - umistelige i sitt fravær og i alt de har betydd og betyr for oss.

Føler med deg.

Anne-Berit sa...

Jeg er ikke så flink med ord, jeg, Ellen, men jeg tenker på deg og sender en varm klem.

Anonym sa...

Jeg skjønner at Frikk har blitt enebarn, og her kommer en liten tanke fra Trøndelag også..

Mvh
Merethe

Ellen sa...

Tusen takk til alle for varme tanker! Vetle hadde blitt 14 år 23 januar så vi fikk tross alt lang tid sammen, men det er litt i overkant å miste to så gode venner på fem måneder. Heldigvis er vesle Frikk her og holder meg i ånde. Klem Ellen

Yvonne & Co sa...

Så leit at Vetlesen er borte! Han har vært med oss en stud, og gjort inntrykk! På en kalender Stian har laget i barnehagen har han for februar tegnet et hjerte. Inni hjertet, som symbolierer hans hjerte, har han tegnet flere ting. Barnehagetantene har skrevet hva tegningene symbolierer...Hvem bor i hjeret til Stian: Hunden Morten som er død. Stian. Stjerner. 5 buhundvalper og Vetle... Tenker på deg.

Anja og Hedda sa...

Uff, dette var trist å lese, Ellen. Det blir fryktelig tomt når en gammel venn dør... Tenker på deg!

Klem fra Anja og Hedda

kesia sa...

ELLEN & VETLE

Jeg har kjent Vetle i så å si 9 år.
Jeg husker ikke helt, men jeg husker at mamma ble kjent med Ellen noe før jeg ble 10 år. Det er snart 9 år siden.
Jeg ble glad i Ellen fra første stund jeg møtte henne. Samtidig så ble jeg veldig opptatt av hunden til Ellen som het Vetle.
Vetle var ikke som de andre hundene som jeg hadde møtt tideligere. Han hadde noe mer i seg som jeg likte veldig godt.
Vetle var på en måte i ett med Ellen – meget spesiell og annerledes.

De gangene hvor Vetle prøvde å ”gjete” meg så fikk han det egentlig aldri helt til. Jeg var ikke ”redd” nokk til å bli gjeta av en som han. Selv om han prøvde å herske over meg så syntes jeg bare at han var dum og søt.

For meg så har Vetle vert som en liten Onkel for meg. Han har lært meg så mye om kommunikasjon mellom menneske og hund.
Både Vetle og Easy har stor betydning for hva jeg har lært her i livet. Spesielt om det å tilgi og det å godta en som en er.

Og som jeg sa en gang for noen år siden til mamma; Vetle er min store helt og det vil han alltid være. Ellen vet helt sikkert hva jeg mener. Det er jo hun som har gitt han så stor kjærlighet oppigjennom årene.

Ellen, jeg er like glad i deg som jeg er i Vetle.
Både du og Vetle har en spesiell plass i hjertet mitt og jeg har lært mye av dere begge.

Masse tanker og klemmer fra Kesia

HD sa...

Oi, jeg fikk jo ikke sett han igjen... Jula som dere skulle komme på besøk gikk altfor fort med sykdom og organiseringer og... Så da ble det slik det pleier å bli, vi treffes til slutt på kurs eller noe, men nå uten Vetle... Vetle har _alltid_ vært din han. Du fulgte han nesten like tett som meg da han var nyfødt. Jeg husker at jeg sa til deg at han minte meg om en rocker med blankt svart hår og ganske så selvsikker utstråling. Og så sa jeg noen uker senere at det ikke var så trist at Vetle skulle flytte hjemmefra for han skulle jo til deg. Jeg lurer på om du syntes det var litt dumt, som om jeg ikke var like glad i han som de andre. Men det var jeg - men det var jo du som var mamman hans! Og nå synes jeg ihvertfall det er trist! Fordi allting forandrer seg, fordi du har det fælt, fordi ord er bare ord og fordi jeg hadde en dum drøm om at Bright og Vetle skulle treffes og være bestekompiser igjen. Kule Vetle og enkle Bright. Bright med sitt blide ansikt og "jøss er det her du er a?" Og Vetle som helt glemte at han egentlig var sjefen og ble barnerumpe igjen...
Kanskje de treffes et sted, hvem vet...
Og vi treffes sikkert om ikke lenge og inntil da skal jeg forsøke å memorere et bilde av deg uten en svart liten rocker...

Hege

Anonym sa...

Vetle var min favoritthund i 1980 da Ellen var aktiv i ALPHA-gruppen (som for øvrig fortsatt er levende den dag i dag!). Han var "morsom" - selvsagt ikke minst på grunn av border colliens klassiske gjeterinstinkt som han demonstrerte ved å løpe rundt oss og forsøke å "samle flokken."

Men Vetle var over hele linjen en spennende energisk hund som med uoppslitelig innsatsvilje kunne ta tak i en stor gren eller en liten trestamme og knurrende dra den med seg uten at jeg som så på helt fikk tak i hva det var han egentlig ville. Et sterkt element av livsglede var det helt åpenbart, så det er litt rart å tenke på at Vetle som var tre år og hadde fremtiden for seg i 1980 nå er vandret bort gammel og mett av dage. Naturligvis vemodig, men når man er skrøpelig er det likevel tid for å forlate denne tilværelsen til fordel for en annen - eller kanskje til og med en ny hvis vi skal tro de gamle mongolene - som aldri var i tvil om at livet fortsetter etter døden. I så fall lever Vetle videre, og da ikke bare i våre hjerter. Det er godt å tenke på, Vetle er blitt ung og sprek igjen!

Et fint minne jeg har fra Vetles tid, var en høstdag i Maridalen da han lå på bakken med snuten utstrakt i det høye grønne gresset. Rundt ham trippet mange høns, og Vetle lå helt stille mens instinkt og oppdragelse kjempet om innflytelse. Bare øynene beveget seg, og det var umulig å la være å le ved synet av den svarthvite hundens øyne som uavbrutt fulgte de trippende hønene. Dette fikk jeg - heldigvis - tatt et bra bilde av som viser den treårige Vetle omgitt av høner i gresset.

Ellen syntes også det hele var morsomt, for ikke å si komisk, det husker jeg godt.

Hilsen Per Inge Østmoen