lørdag 24. februar 2007

søndag 18. februar 2007

Fastelavn

Visste du at fastelavn og karneval står for det samme? Nemlig tiden før faste. Fastelavn kommer fra tysk, Fasten Abend, og betyr kvelden før fasten. Karneval kommer fra italiensk, Carni Vale, og betyr farvel til kjøtt.

Helt opprinnelig er fastelavn en hedensk naturfest, for å kort og intenst feire at våren er i anmarsj. Samtidig var det tid for faste og avkall da det var på denne tiden av året at man virkelig måtte begynne å spinke og spare på matforrådet. Det var nemlig i overgangen mellom vinter og vår, at folk og fe risikerte å dø av mangel på mat. Det gjaldt dermed og tilstrebe at matforrådet skulle vare lengst mulig, inntil man på ny kunne høste fra naturens spiskammer.

Fastelavn er opprinnelig en tredagers festperiode. Innledet med fastelavnssøndag (eller fleskesøndag). Dette var dagen for fråtsing. Flesk og feit suppe med melboller var gjerne måltidet. Tradisjonen med fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Ekstra gode boller som fylles med noe ekstra godt og som startet som et velstandsfenomen i byene. Dagen etter fastelavnssøndag er blåmandag. Her skulle det være skrinn og dårlig mat slik at man var ekstra sulten til neste dag. Feit-tirsdag, dette var siste dagen før faste og da ble den beste og feteste maten satt på bordet. Så kom askeonsdag og fasten var i gang.

Fastelavnsriset da - hvor kommer det inn? Jo, i hedensk tid hersket det stor tro på at bjerkeris, med bristeferdige knopper, hadde stor fruktbarhetskraft. Ved å bruke riset på jorda, dyra og menneskene mente man å overføre bjerkerisets fruktbarhet til jord, dyr og folk og dermed få et godt og fruktbart år.

I følge katolsk skikk varer fasten fra askeonsdag til påskelørdag (ca 40 dager) og skal være botens og ettertankens tid.
I sør-europa er karnevalet den tradisjonelle innledningen på fasten. En periode hvor "verden vrenges på vrangen og hvor mye av det forbudte er tillatt." Kirken prøvde lenge å forby denne festen, men lyktes aldri helt med det.

Har faste noe for seg i dag da? For oss som lever i en uappetittelig overflod? Hvor vi ikke trenger å spare og rasjonere på maten for å overleve til neste høst. Har faste da noe for seg bortsett fra som en slankekur? Vel - ingen har vel vondt av en påminnelse om velstanden vi lever vi. En velstand hvor vi sjelden trenger å spare eller gi avkall på noe som helst, fordi vi hele tiden har så mer enn nok. Ja bortsett fra at vi kanskje ikke får dratt på det cruiset i Caribien som vi så gjerne skulle vært på da, eller ikke har råd til å kjøpe det siste vidunderet av en eller annen teknisk duppeditt. Hva med å forsøke å klare seg på litt mindre enn vanlig - i 40 dager, eller si en måned da, eller en ukes tid i det minste, eller i hvertfall for en dag.. Men ikke i dag bare - for idag er det fastelavnssøndag. Dagen for fråtsing.

onsdag 7. februar 2007

Klikkertrening og freestyle - som skapt for hverandre!

Det er særlig fire ting som kjennetegner klikkertrening:
1. Vi forsterker hunden for den atferden vi liker og lar være å forsterke det vi ikke vil ha. På fagspråket kalles dette operant betinging ved hjelp av positiv forsterkning og negativ straff.
2. Vi tar systematisk i bruk en sekundær, betinget forsterker. Det er her klikket fra klikkerboksen kommer inn i bildet (eventuelt en annen lyd).
3. Vi lar hunden jobbe mest mulig ved hjelp av eget initiativ. Det betyr at vi bruker minst mulig hjelp i form av lokking med godbit, luring eller fysisk manipulering.
4. Vi fokuserer på det vi ser (det hunden gjør) og ikke på det vi tror hunden tenker.

Ad pkt 1: I freestyle er det mer enn noe annet viktig å ha en hund som opptrer med entusiasme og glede. Vi vil ha hunder som logrer, som er ivrige og som tydelig viser at de liker det de driver på med. En hund som blir trent med straff og korrigeringer (fysisk straff og hard stemmebruk) vil fort vise uvilje, lite glede, bli mer passiv, få langsommere bevegelser, vise dempende signaler mm. Dette er ikke forenelig med freestyle hvor gleden, iveren og entusiasmen er et viktig element.
Ad pkt 2: I freestyle jobber vi mye med øvelser som krever eksakt og presis belønning for å bli bra. Klikkeren kommer her inn som et redskap hvor vi i stor grad har mulighet til time belønningen til akkurat rett tid, slik at vi får den atferden vi ønsker oss. Klikkeren gjør det rett og slett lettere for oss å gi hunden presis informasjon.
Ad pkt 3: Det er vel ingen annen hundesport som kan ta i bruk hundens eget initiativ på samme måte som i freestyle. Her er det helt opp til den enkelte ekvipasje å bestemme hvordan et program skal se ut. Hunden kan dermed i stor grad være med på å påvirke sluttresultatet. Gjør hunden noe du liker kan du gripe fatt i det og utvikle det videre til et moment i dansen. Dette gjør treningen til en særdeles dynamisk og kreativ prosess og hvor hunden kan ha stor innflytelse. Jo mer kreativ og initiativrik hunden er jo mer har du som fører å spille på.
Ad pkt 4: Dette er selvfølgelig like viktig i all hundetrening. Om hunden ikke gjør som du ønsker er det du som ikke har uttrykt deg tydelig nok. Ikke gi hunden skylden ved å tenke at den er trassen, i opposisjon, ikke gidder osv. Se på hva hunden din gjør og innrett treningen din deretter. Belønner du i rett tid? Går du for fort fram? Belønner du ofte nok? Belønner du godt nok?

Brakar og Morten
Foto: Merete Andersen

KURS - KLIKKER - FREESTYLE

Freestyle er en kreativ hundesport. Klikkertrening er en treningsmetode som gjør hunden din kreativ. Denne våren tilbyr vi en spennende kurspakke hvor du kan lære deg både klikkertrening og freestyle. Vil du vite mer? Se her