Seminar med Ramirez og Sdao

Forrige helg (jada.. en viss treghet i skrivingen her..) var det seminar med Ken Ramirez og Kathy Sdao, arrangert av Canis. Dette er desidert to av verdens mest erfarne dyretrenere. De innehar en enorm kunnskap om trening av en rekke ulike eksotiske dyrearter, men begge har også mye erfaring med trening av hunder. Bob Bailey er fortsatt "The King" når det gjelder trening av dyr, men Ramirez og Sdao kommer hakk i hel. I tillegg til å inneha den teoretiske og praktiske kunnskapen har de begge en formidabel formidlingsevne. Noe som gjør det til en stor opplevelse å høre på dem.

Spesielt interessant var det å høre Ken Ramirez forelesning om konsepttrening. ("Taking you and your animal to new levels!") Dette går utover den vanlige operante læringen av spesifikke atferder/øvelser. Her skal dyret lære konsepter som "stor" versus "liten", "rund" versus "firkantet", "over" versus "under", "høyre" versus "venstre". Tall og farger kan være andre konsepter. Å mime kan være et konsept - altså at dyret hermer atferden til en annen. Eller å vise dyret en gjenstand for så å be det om å finne en lignende gjenstand blant flere andre ("match to sample"). I søkssammenheng bruker man f.eks. konsepttrening i form av at hunden får lukte på en gjenstand, for så å skulle ta opp et spor med samme lukt. Eller førerhunder som må lære seg å styre unna hindringer generelt og ikke bare enkelte spesifikke hindringer. De må også kunne klare å vurdere høyde slik at den blinde ikke risikerer å stange inn i ting.

Før man kan si at hunden har lært et konsept må det generalises til å gjelde i flere situasjoner. Skal hunden lære seg konseptet høyre vs venstre er det altså ikke nok at hunden lærer dette kun i forbindelse med f.eks. apportering. Hunden har først skjønt konseptet når den kan skille på høyre og venstre i ulike situasjoner. F.eks. Høyre target - venstre target, høyre apport - venstre apport, høyre labb - venstre labb, høyre snurr - venstre snurr osv.

Såkalte "modifier cues" (godt norsk ord på det?) brukes som signaler. Og de kobles da med andre signaler som hunden allerede kan. Eksempler på fullstendige signaler kan da f.eks bli: BALL STOR APPORT eller SKO LITEN HØYRE APPORT. Det viktige er at man bestemmer seg for en syntaks (setningsbygging) som man holder seg konsekvent til. Ramirez anbefalte dog at verbet (handlingssignalet) kommer tilslutt, for å unngå at hunden starter atferden før hele signalet er gitt (alternativet er å ha et utløsende signal helt tilslutt).

Dette er avansert trening! Men like fullt er det noe hundene våres fullt ut er istand til å lære seg. Deres kognitive evner er gjerne større enn hva vi lenge har antatt. Så ønsker du litt ufordring i treningen kan det jo være noe å prøve seg på. Ramirez anbefalte dog at man ikke gjør dette før hunden har et godt grunnlag å bygge på, og særlig i form av god forståelse av shaping prosedyrer, dvs at du har en hund som er kreativ og lett tilbyr atferder. I tillegg må selvsagt du som trener ha gode og innarbeidete treningsferdigheter.

Hva med trening av hai? Går det an a?
Jeg blir alltid rørt av å se hva de får til med dyrearter vi tradisjonelt tenker at ikke kan eller bør trenes. Det gir et perspektiv på at alle dyr (også fisk!) har evner og egenskaper som vi har lett for å overse/glemme/fortrenge fordi de ser så annerledes ut og oppfører seg så annerledes fra oss selv. I tillegg lever de i et helt annet element. Se denne fasinerende filmsnutten, fra Shedd Aquarium (hvor Ramirez jobber), om trening av hai!
http://video.aol.com/video-detail/sharks-under-glass-shark-training/1620253657

Og siden vi er inne på hai.. Her er en reportasje om den aktuelle dokumentarfilmen Sharkwater, som forsøker å gi et litt annet bilde av haien enn den tradisjonelle oppfattelsen av et blodtørstig, menneskeetende udyr..
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/30/536789.html

Cecar Millan - Hundebrøleren på TvN!

Randi Helene Tillung og Gry Løberg har skrevet en offisiell uttalelse om programmet Hundehviskeren som går på TVN i disse dager. Du kan lese uttalelsen i sin helhet her. Les den! Det er argumenter av høy faglig kvalitet og de sier det som er verdt å si i den saken.
All honnør til Randi Helene og Gry som har gjort en stor og viktig jobb med dette!

Og her kan du signere et opprop imot programmet.

Sirkus UTEN elefanter

Hvorfor bør du boikotte sirkus med elefanter?

• Elefanten har aldri blitt skikkelig domestisert og i et sirkus kan elefantens naturlige atferd og behov overhodet ikke tilfredsstilles. Elefanter lever i store familiegrupper som ledes av en gammel hunnelefant (matriarken). De vandrer milevis hver dag. De knytter svært sterke sosiale bånd til sine familiemedlemmer og har et avansert kommunikasjonssystem.
• Bevegelsesfriheten for elefanter i sirkus er svært begrenset og de må som oftest stå bundet med fotlenke.
• Sirkuselefanter transporteres over lange avstander hele året, fra sted til sted og land til land i hele Europa, og utsettes for stadig skiftende omgivelser og klimaforhold.
• Svært mange elefanter i sirkus har atferdsforstyrrelser i form av stereotypier (dvs gjentatte atferdssekvenser uten mening (feks vugging fram og tilbake med kroppen). Skyldes vedvarende stress eller miljø med manglende stimuli.
• Sirkus følges ikke av egen veterinær. Lokale veterinærer har som regel ingen erfaring med elefanter. Dyras helse og velferd er dermed svært dårlig sikret.
• Mange elefanter i sirkus har fotlidelser, pga manglende mosjon, dårlig fotstell og uegnet underlag. Hudlidelser, leddproblemer og fordøyelsesbesvær er også vanlig.
• Det er svært høy dødelighet av elefantunger som fødes i fangenskap. Flertallet av elefantene er derfor villfanget.
• Gjennomsnittlig levealder for elefanter i fangenskap er 15-20 år. I vill tilstand er vanlig alder 60-70 år.
• Treningsmetoder av elefantene er ofte svært kritikkverdige. En vanlig metode er å knekke elefantens viljestyrke i ung alder (ved begrensing av mat og vann, isolasjon, oppbinding, fysisk avstraffelse) og elefantkroken er ofte et uunnværlig redskap. Kroken brukes til å slå/stikke på ømfintlige områder av elefantkroppen.

JA til sirkus, men uten elefanter.

NB! Det er først og fremst det omreisende sirkuset jeg her kritiserer. I dyreparker o.l, som er stasjonære og hvor dyra lever i permanente flokker og har relativt store områder å bevege seg på, kan trening av elefantene være en fin aktivisering og miljøberikelse. Så sant treningsmetodene er positive!

Skikk og bruk for hunden?

Hvis du vil ha en lydig hund (og det vil vel de fleste) så har du et valg i forhold til hva du vil fokusere på:
1. Du kan velge å fokusere på det hunden gjør galt og straffe dette. Du vil da få en hund som er lydig fordi den gruer for konsekvensen av å gjøre noe feil.
eller
2. Du kan velge å fokusere på det hunden gjør bra og belønne dette. Du vil da få en hund som er lydig fordi den gleder seg til konsekvensene av å gjøre noe bra.

Når du vet at du har dette valget - hva skal du velge? Da handler det brått om etikk og moral og velferd. Er det etisk akseptabelt å oppdra hunder ved bruk av fysisk straff, f.eks. i form av harde rykk i halsen, når det finnes alternative metoder uten harde tak, som fører til like bra eller bedre resultater? Svaret burde gi seg selv.

Jeppe Stridh i Hundkoll/Skikk og bruk for hunden som går på NRK i disse dager har valgt å basere seg på det første alternativet. Han straffer (pakket inn i ordet korrigerer) og truer hundene til lydighet. I beste fall vet han ikke at han har et annet alternativ. Han oppdrar hunder i beste "man tukter den man elsker" ånd. I verste fall vet han om alternativet, men velger likevel det første. Da er betegnelsen maktsyk sadist mer passende.

I tre programmer til nå har vi sett hunder bli rykket så hardt i halsbåndet at de bokstavelig talt svever i luften. Med litt innlevelse burde det ikke være vanskelig å skjønne at dette kan påføre hunden direkte skader på skjelett og muskulatur. Det er utallige hunder som går rundt med nakke- og ryggsmerter som følge av uvettig båndbruk. Dette er dårlig dyrevelferd og NRK er med på å sette en positiv utvikling i hundetrening mange skritt tilbake. Det er trist og frustrerende å tenke på, men vi må bare jobbe ufortrødent videre med å fremme en mer positiv måte å trene hund på.

Ta gjerne hunden på fersken - når den gjør noe bra!

Foto: Merete Andersen