Utstillingsdebut endte med BIR

Ja da har vi jammen debutert på utstilling (valpeshow) også, i Letohallen på Eidsvoll. Og det gikk jo svært så bra. Frikk ble BIR valp han! (best i rase, for uinvidde)
Her er kritikken: Tiltalende, velutviklet og av meget god type, meget godt hode for alderen, fine ører, korrekt bitt, god underkjeve, tilstrekkelig tilbakelagt skulder, kort god kropp, meget godt vinklet bak, typiske bevegelser fra siden, ennå veldig løs i front, lovende pels og farge, trivelig temperament.

I gruppefinalen røyk han ut, men det gjorde ingen verdens ting - så mange fine hunder at. Glad det ikke er jeg som er dommer.
Både Khan og Frikk fikk flotte kritikker, så vi har all grunn til å være fornøyde. Pene valper har vi fått oss! Akkurat passe store blir de og ;) Siden de er fine inni hodene sine også, så kan det jo ikke bli så mye bedre da :)

Forholdene var rimelig trange og kaotiske inne i hallen, men Frikk taklet det supert, og det er i grunn det viktigste av alt. Bra med en base og hyggelig samvær med Ann-Merethe og Ghia, Merete, Per Ole og Khan, Marie og Chili, Mette og Gastro og ikke minst Renate som var med som heiagjeng, fotograf og medhjelper :) Takk til alle for en fin dag og god hjelp! Det ble en bra erfaring for Frikk og en morsom happening for eiern.

Foto: Renate G Nydal

Jada, jeg vet, helt feil å løpe med kontakt...

GOD JUL DA!

Fryd og galskap

Ghia, til Ann-Merethe, skal være hos oss i noen dager. Frikk og Ghia er født med to dagers mellomrom og er vokst opp som søsken i sine første 3 mnd. Ghias mamma, Vilde, er Frikks bestemor så Ghia blir vel da egentlig tanta til Frikk.. ;)

I mitt ikke alt for store hyttehus er det en liten utfordring å holde styr på to spinnville tervvalper på 4 mnd + en gammel border på 14 som egentlig (trodde jeg..) synes valper er ganske ufyselig. Men jammen går det bra det og! Vetle renner over av tålmodighet og ser bare litt oppgitt på meg når galskapen herjer som verst. Ghia er en herlig tispevalp med klare meninger og lar seg ikke hundse av Frekke Frikk, selv om jeg av og til må gå inn å bryte litt vel heftig lek..

Noe organisering innimellom må til og valpene rullerer mellom bur, valpegrind og fritt leide. Frikk trener på å være mest mulig i ro på formiddagene. Jeg begynner snart å jobbe igjen. Til tross for myk overgang er det viktig at han får inn den riktige rytmen, og ikke er vant til masse aktivitet på formiddagen. Det vil bare vanskeliggjøre overgangen til å være hjemme alene. Så, vi trener systematisk på ro mellom ca 08 og 15, innimellom her blir det også alene-hjemme trening. 1 1/2 time alene går nå problemfritt, så da er vi nok over den verste kneika. Ghia må jo da også være med på opplegget vårt, så nå ligger alle pent og pyntelig og sover og er baare søøte. :)

I går brøyt vi litt med rutinen og dro til Hanne på Skedsmokorset for å gå tur sammen med hennes tre eksemplariske golden jenter. Fin erfaring for småttisene!

Mira, Joy og Maren :)

Fine Frekke Frikk

Ann-Merethe, oppdretteren til Frikk, har laget denne fine scrappingen (heter det det?).
Viser vel Frikk i et lite nøtteskall.. Fiin Frikk :)
Han er virkelig en glede å leve med!

Senil eller snill?

Hadde ALDRI trodd at jeg skulle få se dette! Vetle er ikke akkurat kjent for å slippe andre hunder tett innpå seg, uten å markere klart og tydelig hva han mener om det. Tisper og valper intet unntak. Han brukte et halvt år på å akseptere Morten den gangen han kom i hus. Og de ble aldri kompiser utover å bare akseptere hverandres nærvær. De lå aldri inntil hverandre.

Med Frikk har det bare gått utrolig bra! Jeg har passet på som en hauk slik at Vetle ikke har hatt noen grunn til å bli irritert, og jeg har belønnet han masse hver gang Frikk har vært nære. Om det er dette som har hjulpet eller om det rett og slett er Vetle som er blitt mild og snill på sine gamle dager (nei han er ikke senil ;) - det vet jeg neimen ikke. En kombinasjon antagelig. Uansett - det er rett og slett til å bli litt rørt av. Også er det vel noe med denne Frikkske sjarmen da, som selv ikke Vetle har klart å motstå.. ;)

Gammeldans!

Alder og fysiske begrensninger trenger virkelig ikke være noen hindring for å drive med hundetrening. Sjekk denne lille snutten - hvilket herlig team! Fram med rullatoren :)

Frikk i farta

Foto: Ann-Merethe Rønning

Det går strålende bra med vesle Frikk. Han er blitt 14 uker og er virkelig en fin fyr. Jeg er like, om ikke mer, betatt! :) Ikke et sekund er kjedelig med valp i huset og det er myye å le av.
Han pendler fortsatt litt mellom meg og greie oppdrettere, og det fungerer supert (ihvertfall for meg og Frikk ;). Han terroriserer muligens søsknene sine vel mye når han kommer "hjem" og er konge på haugen - også kalt Frekke Frikk..

Det er selvsagt masse en liten knøtt skal erfare og lære. Vi bruker mye av tiden til miljøtrening og sosialisering. Dette er og blir en viktig investering for å få en hund som senere kan klare å konsentrere seg om å jobbe i nær sagt alle miljøer. Frikk tar det meste på strak labb, men han kan være litt forsiktig i tilnærmingen til andre hunder og noen folk (særlig når han er helt alene, dvs uten Vetle eller søsken). Helt greit egentlig, og han blir uansett fort varm i trøya.

Han synes alt av godbiter er toppers og digger å leke, så det ser ikke ut som det skal bli noe problem med forsterkerne. Hadde vel ikke forventet noe annet heller. Han lærer ting utrolig kjapt. Tilbyr allerede en masse atferder og det er bare å belønne alt jeg liker og vil ha mer av. Både til freestyle, lydighet og hverdags. ;)

I går var vi på besøk hos Yvonne. De fiiine valpene til Guri (buhund) er fem uker gamle og Frikk syntes de var skikkelig kule. Plutselig var han ikke lillegutt lenger :) Yvonne er "utstillingsfreak", så da ble det litt utstillingstrening på Frikk. Derav bildet under. Og Yvonne syntes Frikk hadde bra takter - so here we come! ;)

I dag har Merete, Brakar og bror Khan vært på besøk. Vi hadde tenkt å ta toget til byen, men når vi skulle dra var Khan plutselig sporløst forsvunnet. Panikken begynte å bre seg..! Da fikk jeg den lure ideen å titte inn i hønsehuset. Og hvem sto og gasset seg i hønemøkk og hønefôr? Joda, det var Khan det. Han hadde sneket seg inn en liten luke og "jagd" ut alle hønene som hadde stilt seg pent og pyntelig i kø utenfor. Han skjønte slett ikke vårt oppstyr og hadde egentlig mest lyst til å bli der han var. Vi rakk ikke toget, og siden det var to timer til neste tog ble det å kjøre bil til byen istedet. Vi tuslet en tur på Aker brygge. Det var ingen sak for disse gutta. Og med to valper med høy bambifaktor er vi som en magnet på folk som vil hilse, så det ble mange gode erfaringer med å hilse på alskens folk og noen hunder. :)

Lillegutt & Storegutt

Utstillingstrening!? ;-)

Montmorenjas Frikk Arving

Denne lille karen har bare tatt meg med storm. Han er et fortryllende vesen og har sjarm så det holder. Er frisk og freidig, full av futt og fart, men slapper godt av mellom "bygene". Han er uredd, men likevel forsiktig og følsom. Han har dessuten et blikk som er så lynende skarpt og vakkert at det nesten tar pusten fra meg. Forført..? Jeg..?

I dag har vi truffet oppdretter Ann-Merethe + Merete og Khan for miljøtrening. Tuslet rundt på Metrosenteret, tatt vareheisen litt opp og ned, handlet i dyrebutikk, hilst på folk, gått over sprinkelbru med masse trafikk under mm. Begge gutta gikk kjekke rundt med viftende haler og tok det hele på strak labb. Deilig å se! :)

Etterpå ble Frikk med hjem igjen til Ann-Merethe og Finn. Jeg får ikke tatt ut ferie før litt ut i november, og små valper kan ikke etterlates alene i mange timer. Jeg har derfor vært så heldig å få til en ordning hvor Frikk den første måneden er vekselvis hos meg og hos oppdretter. Uten en slik ordning hadde jeg ikke kunnet ta valp nå, så setter umåtelig stor pris på det. Særlig også fordi jeg vet at Frikk synes det er kult å være på hjemmebane hos slekta, og at han blir tatt veldig godt vare på der :) Så får jeg heller leve med at det er litt kjipt å reise fra han så kort tid etter å ha fått han. På torsdag er han tilbake hos meg ;)

Vetle synes nok at vi godt kunne vært dette lille spetaklet foruten, men han har likevel taklet det over all forventning. Jeg må bare passe på at han får fred når han trenger det, og så skal nok dette gå veldig bra.

Freestylekonkurranse

Foto: Ann-Merethe Rønning

I går arrangerte NFF konkurranse på fotballbanen ved NVH.

Jeg fungerte som en av tre dommere, og er så lykkelig og glad over å se at det endelig begynner å svinge av norsk freestyle. Her var det virkelig mye flott å se! Hele tre ekvipasjer klarte en poengsum som gav de opprykk til klasse 2. Resten av deltagerne hadde også mye fint å vise fram og her er potensialer i massevis. Så fortsett å trene, ALLE sammen!
De tre som havnet på pallen var:

1. Merete Andersen Huser & Brakar

2. Anette Andresen & Dolly
3. Nina Haaland & Jack

I rekruttklassen var det også veldig mye bra å se. Flere her kunne lett ha deltatt i konkurranseklassen. Tina Andersen med sin 11 år gamle flat Nimba ble beste rekrutt, og de leverte et lekkert og elegant program. Gratulerer!

Nye håp. Nye gleder

To sjarmerende karer, også kalt Lillegutt og Tjukken.

Foreløpig befinner de seg på Gjerdrum,

hos Kennel Montmorenja.

Snaart flytter Lillegutt til meg og Tjukken til Merete.
Vi gleder oss stoort!

Foto: Ann-Merethe Rønning

Geriatrisk vestibulært syndrom..

Vetle i farta, august-07
(foto: Merete Andersen)

For 14 dager siden ble gamle Vetle på snart 14 år akutt rammet av kraftig ataxi (ustøhet/ubalanse). Han klarte verken å stå eller gå uten støtte. Bevegelsene var helt ukoordinerte, hode ble holdt på skakke og han hadde kraftig nystagmus (ufrivillige øyebevegelser). Slike symptomer er ganske dramatiske og skremmende, og særlig på en så gammel hund er det lett å tenke at dette er slutten, men slik trenger det slett ikke å være. Med god støtte fra venn og kollega Renate Nydal med flere, satset vi på at vestiblulært syndrom var en sannsynlig diagnose og lot han få en sjanse til å komme seg. Det er ingen behandling for dette, annet enn å gi hunden litt tid og TLC (Tender Loving Care).

Vetle er en sterk hund, både mentalt og fysisk. Han lar seg ikke knekke så lett, og tok det hele med stor fatning og godt mot, men ble naturlig nok fort trøtt og sliten. I tre dager sov han mye og måtte ha støtte for å bevege seg rundt, gå på do og for å spise og drikke, deretter har det bare gått bedre dag for dag. Nå er han så godt som restituert, bare litt ustø av og til, men ikke mer enn at det er helt greit, både for han og for meg. Vi går litt kortere turer og ikke på de mest uframkommelige stedene, men ellers er det omtrent som før. Og humøret hans er upåklagelig.

Vestibulært syndrom er en tilstand hvor balanseorganet i det indre øret er midlertidig "ute av drift". Verden går rett og slett litt rundt - hunden vet ikke riktig hva som er opp eller ned og klarer ikke orientere seg i forhold til bakkeplan. Smerte er ikke involvert, men kvalme og oppkast kan forekomme pga svimmelhet. Prognosen er god og de fleste hunder blir bedre i løpet av to-tre dager og er tilnærmet restituert i løpet av 7-14 dager. Vetle fulgte boka temmelig nøyaktig :)

Jeg gikk glipp av seminaret med Kathy Sdao og Bob Bailey (var kun en snarvisitt innom), men Kathy har vi på dvd og legendariske Bob Bailey har jeg tidligere vært på fem dagers chicken camp med, så skitt au.. Det var dumt, men det viktigste var selvfølgelig å få Vetle på beina igjen. Takk til Renate som hjalp til med lufting og ettersyn de dagene jeg måtte på jobb :)

Richard Curtis til Norge!

15. og 16. september arrangerer Norsk Freestyleforening kurs med Richard Curtis. Dette er en av Englands (og verdens) fremste utøvere i freestyle og heelwork to music og vi er veldig stolte over å ha fått han til Norge.
Kurset er fullt for deltagelse med hund, men det er fortsatt mulig å delta som observatør. Dette kan anbefales! - enten du har holdt på en stund og trenger ny inspirasjon eller om du vil vite mer om hva freestyle egentlig går ut på.
Ta kontakt for påmelding eller mer informasjon:
ell-chr@online.no , eller gå inn på hjemmesidene til NFF.
Vi gleder oss stort!

Under kan du se et par av hans oppvisninger.

Richard Curtis med hundene Pogo og Disco - i "Mission impossible accomplished!"

Her er Richard Curtis og Mary Ray i et flott parprogram

Morten Minstemann

Når du er glad til sinns, se da dypt inn i ditt hjerte,
og du vil finne at bare det som ga deg sorg
kan gi deg glede.
Når du er bedrøvet, skal du atter se inn
i ditt hjerte, og du vil finne at du i sannhet gråter
over det som har vært din glede.
(fra Profeten - Kahlil Gibran)

Morten fløy inn i evigheten mandag 13. august

..og han er uendelig dypt savnet

Dagens fangst

Den fuktige sommeren er godt for noe. Det bugner i skogen av diverse herligheter. Det er bare å gå ut og plukke - helt gratis!

Kantareller - skogens gull

Stekte kantareller i smør, hvitløk, salt og pepper = mmmmm...
Du finner dem i løv- og barskog. Ofte litt gjemt under mose og lyng. Visste du forresten at det vi plukker og spiser kun er soppens "frukt" (eller fruktlegeme som det heter)?
Den egentlige soppen befinner seg under jorda som et enormt nettverk av hyfer (mycel) og lever i et tett avhengighetsforhold med trærnes røtter (mykorrhiza/sopprot).
Uten sopp ingen trær, uten trær ingen sopp!
Og hvis du trodde at soppen tilhørte planteriket så tar du feil. Soppene tilhører sitt helt eget rike (soppriket/fungi) og er faktisk nærmere beslektet med dyr enn med planter. :)

Og så de blå bæra da. Proppfulle av antioksidanter. Kanskje noe av det sunneste vi kan putte i oss..!

Nam nam!

Det synes Vetle også

Hurra for Morten og Brakar

Gutta fyller 9 år i dag!
Her er en liten bildeblogg til hyllest. Det får tale for seg :)
De fleste bildene er som vanlig tatt av Merete

Et gammelt bilde av mor Varga og far Cicero

og av to unge, naive gutter - ca 10 mnd gamle

"Kammerater" - litt mer belevne og erfarne..

Et fast rituale

alt på likt..

alltid i farta..

..men kunsten å slappe av kan de også

Freestyle med hest

Se denne flotte oppvisningen i Freestyle dressur. I likhet med freestyle med hund er det her rytteren som selv koreograferer et dressur program som skal skje i takt og samspill med musikken. Legg merke til hvordan musikken virkelig fremhever hestens bevegelser og rytme (ikke så bra helt i starten, men etterhvert). Det viser hvor viktig det er å velge rett musikk. Noe som gjelder i minst like stor grad for freestyle med hund. Se på hundens naturlige rytme (i trav) og velg musikk utifra denne. Musikken kan faktisk være helt avgjørende for hvor bra et program blir.

Kaninhopping

Freestyle er vel ikke helt tingen for kaniner, men hva med kaninhopping? Det ser da riktig så gøy ut! En utmerket måte å aktivisere kaniner på, som ellers ofte lever et stillesittende og kjedelig liv i sine alt for små bur. Klikk på bildet under, så får du se en morsom videosnutt.

Og her er en link til Norges Kaninhoppforening :)

Kaniner kan selvfølgelig også klikkertrenes. Tenk så mye mer berikende livet kan bli for kaniner (og for kanineiere!). Her kan du lese mer om det:
What? Train a rabbit?
Og her er en bok om klikkertrening av kaniner:
Clicking with your Rabbit