onsdag 10. oktober 2007

Geriatrisk vestibulært syndrom..

Vetle i farta, august-07
(foto: Merete Andersen)

For 14 dager siden ble gamle Vetle på snart 14 år akutt rammet av kraftig ataxi (ustøhet/ubalanse). Han klarte verken å stå eller gå uten støtte. Bevegelsene var helt ukoordinerte, hode ble holdt på skakke og han hadde kraftig nystagmus (ufrivillige øyebevegelser). Slike symptomer er ganske dramatiske og skremmende, og særlig på en så gammel hund er det lett å tenke at dette er slutten, men slik trenger det slett ikke å være. Med god støtte fra venn og kollega Renate Nydal med flere, satset vi på at vestiblulært syndrom var en sannsynlig diagnose og lot han få en sjanse til å komme seg. Det er ingen behandling for dette, annet enn å gi hunden litt tid og TLC (Tender Loving Care).

Vetle er en sterk hund, både mentalt og fysisk. Han lar seg ikke knekke så lett, og tok det hele med stor fatning og godt mot, men ble naturlig nok fort trøtt og sliten. I tre dager sov han mye og måtte ha støtte for å bevege seg rundt, gå på do og for å spise og drikke, deretter har det bare gått bedre dag for dag. Nå er han så godt som restituert, bare litt ustø av og til, men ikke mer enn at det er helt greit, både for han og for meg. Vi går litt kortere turer og ikke på de mest uframkommelige stedene, men ellers er det omtrent som før. Og humøret hans er upåklagelig.

Vestibulært syndrom er en tilstand hvor balanseorganet i det indre øret er midlertidig "ute av drift". Verden går rett og slett litt rundt - hunden vet ikke riktig hva som er opp eller ned og klarer ikke orientere seg i forhold til bakkeplan. Smerte er ikke involvert, men kvalme og oppkast kan forekomme pga svimmelhet. Prognosen er god og de fleste hunder blir bedre i løpet av to-tre dager og er tilnærmet restituert i løpet av 7-14 dager. Vetle fulgte boka temmelig nøyaktig :)

Jeg gikk glipp av seminaret med Kathy Sdao og Bob Bailey (var kun en snarvisitt innom), men Kathy har vi på dvd og legendariske Bob Bailey har jeg tidligere vært på fem dagers chicken camp med, så skitt au.. Det var dumt, men det viktigste var selvfølgelig å få Vetle på beina igjen. Takk til Renate som hjalp til med lufting og ettersyn de dagene jeg måtte på jobb :)

5 kommentarer:

Merete Andersen Huser sa...

Hurra for Vetle - min gode gamle, helt, kongen over alle konger, for alltid og alltid!!!

Kari Anne sa...

Nyttig informasjon for de av oss som er velsignet med å få oppleve en hunds alderdom. :-)

Rart med det, for om hunden halter litt, eller er litt treig med å reise seg når han har sovet dypt, tenker jeg automatisk: "Er dette begynnelsen på slutten?"

Godt å se at man kan ha litt is i magen og at noe som kan se litt kriseaktig ut ikke nødvendigvis behøver å være det. :-)


Mvh Kari Anne,
og Joey på snart 12.

Renate sa...

Hurra for Vetle!
Og at han tok det hele med stoisk ro var det ingen tvil om. Må ennå smile litt over det "fælt å dere styrer"-blikket han sendte...

Det er en egen glede å få oppleve hundens alderdom. En glede som er både god og vond på samme tid, og litt vemodig...

Klem
Renate

solvt sa...

Nesten 10 år etter at dette ble skrevet, har det idag vært til stor hjelp for meg. Midt i fellesferien, alle veterinærer på ferie, og så fant jeg dette. Tusen takk 😊

solvt sa...

Nesten 10 år etter at dette ble skrevet, har det idag vært til stor hjelp for meg. Midt i fellesferien, alle veterinærer på ferie, og så fant jeg dette. Tusen takk 😊