Montmorenjas Frikk Arving

Denne lille karen har bare tatt meg med storm. Han er et fortryllende vesen og har sjarm så det holder. Er frisk og freidig, full av futt og fart, men slapper godt av mellom "bygene". Han er uredd, men likevel forsiktig og følsom. Han har dessuten et blikk som er så lynende skarpt og vakkert at det nesten tar pusten fra meg. Forført..? Jeg..?

I dag har vi truffet oppdretter Ann-Merethe + Merete og Khan for miljøtrening. Tuslet rundt på Metrosenteret, tatt vareheisen litt opp og ned, handlet i dyrebutikk, hilst på folk, gått over sprinkelbru med masse trafikk under mm. Begge gutta gikk kjekke rundt med viftende haler og tok det hele på strak labb. Deilig å se! :)

Etterpå ble Frikk med hjem igjen til Ann-Merethe og Finn. Jeg får ikke tatt ut ferie før litt ut i november, og små valper kan ikke etterlates alene i mange timer. Jeg har derfor vært så heldig å få til en ordning hvor Frikk den første måneden er vekselvis hos meg og hos oppdretter. Uten en slik ordning hadde jeg ikke kunnet ta valp nå, så setter umåtelig stor pris på det. Særlig også fordi jeg vet at Frikk synes det er kult å være på hjemmebane hos slekta, og at han blir tatt veldig godt vare på der :) Så får jeg heller leve med at det er litt kjipt å reise fra han så kort tid etter å ha fått han. På torsdag er han tilbake hos meg ;)

Vetle synes nok at vi godt kunne vært dette lille spetaklet foruten, men han har likevel taklet det over all forventning. Jeg må bare passe på at han får fred når han trenger det, og så skal nok dette gå veldig bra.

Freestylekonkurranse

Foto: Ann-Merethe Rønning

I går arrangerte NFF konkurranse på fotballbanen ved NVH.

Jeg fungerte som en av tre dommere, og er så lykkelig og glad over å se at det endelig begynner å svinge av norsk freestyle. Her var det virkelig mye flott å se! Hele tre ekvipasjer klarte en poengsum som gav de opprykk til klasse 2. Resten av deltagerne hadde også mye fint å vise fram og her er potensialer i massevis. Så fortsett å trene, ALLE sammen!
De tre som havnet på pallen var:

1. Merete Andersen Huser & Brakar

2. Anette Andresen & Dolly
3. Nina Haaland & Jack

I rekruttklassen var det også veldig mye bra å se. Flere her kunne lett ha deltatt i konkurranseklassen. Tina Andersen med sin 11 år gamle flat Nimba ble beste rekrutt, og de leverte et lekkert og elegant program. Gratulerer!

Nye håp. Nye gleder

To sjarmerende karer, også kalt Lillegutt og Tjukken.

Foreløpig befinner de seg på Gjerdrum,

hos Kennel Montmorenja.

Snaart flytter Lillegutt til meg og Tjukken til Merete.
Vi gleder oss stoort!

Foto: Ann-Merethe Rønning

Geriatrisk vestibulært syndrom..

Vetle i farta, august-07
(foto: Merete Andersen)

For 14 dager siden ble gamle Vetle på snart 14 år akutt rammet av kraftig ataxi (ustøhet/ubalanse). Han klarte verken å stå eller gå uten støtte. Bevegelsene var helt ukoordinerte, hode ble holdt på skakke og han hadde kraftig nystagmus (ufrivillige øyebevegelser). Slike symptomer er ganske dramatiske og skremmende, og særlig på en så gammel hund er det lett å tenke at dette er slutten, men slik trenger det slett ikke å være. Med god støtte fra venn og kollega Renate Nydal med flere, satset vi på at vestiblulært syndrom var en sannsynlig diagnose og lot han få en sjanse til å komme seg. Det er ingen behandling for dette, annet enn å gi hunden litt tid og TLC (Tender Loving Care).

Vetle er en sterk hund, både mentalt og fysisk. Han lar seg ikke knekke så lett, og tok det hele med stor fatning og godt mot, men ble naturlig nok fort trøtt og sliten. I tre dager sov han mye og måtte ha støtte for å bevege seg rundt, gå på do og for å spise og drikke, deretter har det bare gått bedre dag for dag. Nå er han så godt som restituert, bare litt ustø av og til, men ikke mer enn at det er helt greit, både for han og for meg. Vi går litt kortere turer og ikke på de mest uframkommelige stedene, men ellers er det omtrent som før. Og humøret hans er upåklagelig.

Vestibulært syndrom er en tilstand hvor balanseorganet i det indre øret er midlertidig "ute av drift". Verden går rett og slett litt rundt - hunden vet ikke riktig hva som er opp eller ned og klarer ikke orientere seg i forhold til bakkeplan. Smerte er ikke involvert, men kvalme og oppkast kan forekomme pga svimmelhet. Prognosen er god og de fleste hunder blir bedre i løpet av to-tre dager og er tilnærmet restituert i løpet av 7-14 dager. Vetle fulgte boka temmelig nøyaktig :)

Jeg gikk glipp av seminaret med Kathy Sdao og Bob Bailey (var kun en snarvisitt innom), men Kathy har vi på dvd og legendariske Bob Bailey har jeg tidligere vært på fem dagers chicken camp med, så skitt au.. Det var dumt, men det viktigste var selvfølgelig å få Vetle på beina igjen. Takk til Renate som hjalp til med lufting og ettersyn de dagene jeg måtte på jobb :)