Gutta på tur - ved Sognsvann

Vetle - Morten - Brakar - Proffen

Seminar med Steven Lindsay

Ikke alle kurs kan sies å være like matnyttige. Steven Lindsay viste seg å være en merksnodig figur (muligens fra en annen planet..? ;). Det var slett ikke enkelt å henge med på hans særdeles svevende filosofering om cynopraxis. Aldri har jeg hørt noen bruke så lang tid og så mange ord på å si så lite. Jeg vet enda ikke helt hva han pratet om i disse to dagene. Han hadde nok noen gode poeng innimellom, men det var mildt sagt vanskelig å få fatt i essensen og enda verre å sette det inn i en sammenheng for bruk i atferdskonsultasjonen og ved praktisk trening av hund.
Under hans demonstrasjon med hunder kom det heller ikke fram stort annet enn at han av og til laget en "kysselyd" før han rykket i båndet eller klapset hunden under haka...
En erfaring rikere er vi i alle fall. Og helgen var først og fremst et interessant studie av menneskelig atferd. I tillegg til hyggelig omgang med venner og kollegaer. Jeg er dessuten glad for at jeg slipper ha dårlig samvittighet lenger, over ikke å ha lest hans bøker; "Applied Dog Behavior and Training" - volume 1, 2 og 3.

Noe fikk jeg da forresten med meg:
"You gotta goof around!"

Skikk og bruk for hunden?

Hvis du vil ha en lydig hund (og det vil vel de fleste) så har du et valg i forhold til hva du vil fokusere på:
1. Du kan velge å fokusere på det hunden gjør galt og straffe dette. Du vil da få en hund som er lydig fordi den gruer for konsekvensen av å gjøre noe feil.
eller
2. Du kan velge å fokusere på det hunden gjør bra og belønne dette. Du vil da få en hund som er lydig fordi den gleder seg til konsekvensene av å gjøre noe bra.

Når du vet at du har dette valget - hva skal du velge? Da handler det brått om etikk og moral og velferd. Er det etisk akseptabelt å oppdra hunder ved bruk av fysisk straff, f.eks. i form av harde rykk i halsen, når det finnes alternative metoder uten harde tak, som fører til like bra eller bedre resultater? Svaret burde gi seg selv.

Jeppe Stridh i Hundkoll/Skikk og bruk for hunden som går på NRK i disse dager har valgt å basere seg på det første alternativet. Han straffer (pakket inn i ordet korrigerer) og truer hundene til lydighet. I beste fall vet han ikke at han har et annet alternativ. Han oppdrar hunder i beste "man tukter den man elsker" ånd. I verste fall vet han om alternativet, men velger likevel det første. Da er betegnelsen maktsyk sadist mer passende.

I tre programmer til nå har vi sett hunder bli rykket så hardt i halsbåndet at de bokstavelig talt svever i luften. Med litt innlevelse burde det ikke være vanskelig å skjønne at dette kan påføre hunden direkte skader på skjelett og muskulatur. Det er utallige hunder som går rundt med nakke- og ryggsmerter som følge av uvettig båndbruk. Dette er dårlig dyrevelferd og NRK er med på å sette en positiv utvikling i hundetrening mange skritt tilbake. Det er trist og frustrerende å tenke på, men vi må bare jobbe ufortrødent videre med å fremme en mer positiv måte å trene hund på.

Ta gjerne hunden på fersken - når den gjør noe bra!

Foto: Merete Andersen

Vårjevndøgn

Denne dagen står sola 12 timer over den frie horisonten. Natt og dag er akkurat like lange - over hele jordkloden! Dette skjer to ganger i året, vårjevndøgn (21. mars) og høstjevndøgn (22. september). Vårjevndøgn er bestemmende for når påsken kommer hvert år. Første påskedag er nemlig første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Så det så!

Har du sett på månen i kveld forresten? Det er nymåne - en flott og strålende klar sigd.

Hei elgen!

In every walk with nature we recieves far more than we seeks.

John Miller

Å leve med gammel hund

Vetle er 13 år. Han hører nesten ikke. Ser dårlig. Stivner til i kroppen av og til. Kan ha problemer med å få med seg bakbena når han skal opp i senga eller i bilen. Ikke fullt så lett og rask på foten lenger og henger ikke med på timeslange turer. Dreper ikke like mange trær på turene og har ikke samme stålkontroll på tervisbrødrene (Morten og Brakar).

Til tross for sine ganske mange år og noen fysiske begrensninger er Vetle fortsatt en sprek og fornøyd hund. Noen tilpasninger og tilrettelegginger er dog nødvendig. Turene er kortere enn før. Stivhet og stølhet behandles med massasje og ev smertestillende om nødvendig. På grunn av manglende hørsel er håndtegn og kroppssignaler blitt en mye viktigere del av kommunikasjonen vår. Bruk av sele og langline er blitt en nødvendighet. Hunden som tidligere kom på min minste lille lyd, hører meg ikke lenger. Reduserte sanser gjør det også nødvendig å sørge for at folk ikke kommer for brått på. Han trenger litt mer tid til å bli gjort oppmerksom på ting.

Det er likevel noe helt spesielt med gamle hunder. De utvikler en egen ro og modenhet. Utstråler klokskap og verdighet. Med en dose vemod innser jeg at Vetles dager på topp er forbi, men han har fått en ny sjarm. En egen utstråling, - som bare gamle hunder kan ha.

"It takes a long time to grow an old friend"
John Leonard

Vetle. Ingen over. Ingen ved siden.