Ikke alle kurs kan sies å være like matnyttige. Steven Lindsay viste seg å være en merksnodig figur (muligens fra en annen planet..? ;). Det var slett ikke enkelt å henge med på hans særdeles svevende filosofering om cynopraxis. Aldri har jeg hørt noen bruke så lang tid og så mange ord på å si så lite. Jeg vet enda ikke helt hva han pratet om i disse to dagene. Han hadde nok noen gode poeng innimellom, men det var mildt sagt vanskelig å få fatt i essensen og enda verre å sette det inn i en sammenheng for bruk i atferdskonsultasjonen og ved praktisk trening av hund.
Under hans demonstrasjon med hunder kom det heller ikke fram stort annet enn at han av og til laget en "kysselyd" før han rykket i båndet eller klapset hunden under haka...
En erfaring rikere er vi i alle fall. Og helgen var først og fremst et interessant studie av menneskelig atferd. I tillegg til hyggelig omgang med venner og kollegaer. Jeg er dessuten glad for at jeg slipper ha dårlig samvittighet lenger, over ikke å ha lest hans bøker; "Applied Dog Behavior and Training" - volume 1, 2 og 3.
Noe fikk jeg da forresten med meg:
"You gotta goof around!"
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Enig, enig! Han var nok hekta på dette med kyssing, for her er et gullkorn til fra mine svært så korte notater; å klappe en hund på litt avstand er som å kysse gjennom et teleskop!! Og hundetrening handler om flg.: to build poetry. Dette kan vi vel ha nytte av i freestyle, eller hur? Hilsen a cookie pusher :o)
Hehehehe En ting skal han ha - han var da kreativ nok! :)
Legg inn en kommentar