Viser innlegg med etiketten gammel hund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gammel hund. Vis alle innlegg

torsdag 22. november 2007

Senil eller snill?

Hadde ALDRI trodd at jeg skulle få se dette! Vetle er ikke akkurat kjent for å slippe andre hunder tett innpå seg, uten å markere klart og tydelig hva han mener om det. Tisper og valper intet unntak. Han brukte et halvt år på å akseptere Morten den gangen han kom i hus. Og de ble aldri kompiser utover å bare akseptere hverandres nærvær. De lå aldri inntil hverandre.

Med Frikk har det bare gått utrolig bra! Jeg har passet på som en hauk slik at Vetle ikke har hatt noen grunn til å bli irritert, og jeg har belønnet han masse hver gang Frikk har vært nære. Om det er dette som har hjulpet eller om det rett og slett er Vetle som er blitt mild og snill på sine gamle dager (nei han er ikke senil ;) - det vet jeg neimen ikke. En kombinasjon antagelig. Uansett - det er rett og slett til å bli litt rørt av. Også er det vel noe med denne Frikkske sjarmen da, som selv ikke Vetle har klart å motstå.. ;)

søndag 11. mars 2007

Å leve med gammel hund

Vetle er 13 år. Han hører nesten ikke. Ser dårlig. Stivner til i kroppen av og til. Kan ha problemer med å få med seg bakbena når han skal opp i senga eller i bilen. Ikke fullt så lett og rask på foten lenger og henger ikke med på timeslange turer. Dreper ikke like mange trær på turene og har ikke samme stålkontroll på tervisbrødrene (Morten og Brakar).

Til tross for sine ganske mange år og noen fysiske begrensninger er Vetle fortsatt en sprek og fornøyd hund. Noen tilpasninger og tilrettelegginger er dog nødvendig. Turene er kortere enn før. Stivhet og stølhet behandles med massasje og ev smertestillende om nødvendig. På grunn av manglende hørsel er håndtegn og kroppssignaler blitt en mye viktigere del av kommunikasjonen vår. Bruk av sele og langline er blitt en nødvendighet. Hunden som tidligere kom på min minste lille lyd, hører meg ikke lenger. Reduserte sanser gjør det også nødvendig å sørge for at folk ikke kommer for brått på. Han trenger litt mer tid til å bli gjort oppmerksom på ting.

Det er likevel noe helt spesielt med gamle hunder. De utvikler en egen ro og modenhet. Utstråler klokskap og verdighet. Med en dose vemod innser jeg at Vetles dager på topp er forbi, men han har fått en ny sjarm. En egen utstråling, - som bare gamle hunder kan ha.

"It takes a long time to grow an old friend"
John Leonard

Vetle. Ingen over. Ingen ved siden.