Seminar med Ramirez og Sdao

Forrige helg (jada.. en viss treghet i skrivingen her..) var det seminar med Ken Ramirez og Kathy Sdao, arrangert av Canis. Dette er desidert to av verdens mest erfarne dyretrenere. De innehar en enorm kunnskap om trening av en rekke ulike eksotiske dyrearter, men begge har også mye erfaring med trening av hunder. Bob Bailey er fortsatt "The King" når det gjelder trening av dyr, men Ramirez og Sdao kommer hakk i hel. I tillegg til å inneha den teoretiske og praktiske kunnskapen har de begge en formidabel formidlingsevne. Noe som gjør det til en stor opplevelse å høre på dem.

Spesielt interessant var det å høre Ken Ramirez forelesning om konsepttrening. ("Taking you and your animal to new levels!") Dette går utover den vanlige operante læringen av spesifikke atferder/øvelser. Her skal dyret lære konsepter som "stor" versus "liten", "rund" versus "firkantet", "over" versus "under", "høyre" versus "venstre". Tall og farger kan være andre konsepter. Å mime kan være et konsept - altså at dyret hermer atferden til en annen. Eller å vise dyret en gjenstand for så å be det om å finne en lignende gjenstand blant flere andre ("match to sample"). I søkssammenheng bruker man f.eks. konsepttrening i form av at hunden får lukte på en gjenstand, for så å skulle ta opp et spor med samme lukt. Eller førerhunder som må lære seg å styre unna hindringer generelt og ikke bare enkelte spesifikke hindringer. De må også kunne klare å vurdere høyde slik at den blinde ikke risikerer å stange inn i ting.

Før man kan si at hunden har lært et konsept må det generalises til å gjelde i flere situasjoner. Skal hunden lære seg konseptet høyre vs venstre er det altså ikke nok at hunden lærer dette kun i forbindelse med f.eks. apportering. Hunden har først skjønt konseptet når den kan skille på høyre og venstre i ulike situasjoner. F.eks. Høyre target - venstre target, høyre apport - venstre apport, høyre labb - venstre labb, høyre snurr - venstre snurr osv.

Såkalte "modifier cues" (godt norsk ord på det?) brukes som signaler. Og de kobles da med andre signaler som hunden allerede kan. Eksempler på fullstendige signaler kan da f.eks bli: BALL STOR APPORT eller SKO LITEN HØYRE APPORT. Det viktige er at man bestemmer seg for en syntaks (setningsbygging) som man holder seg konsekvent til. Ramirez anbefalte dog at verbet (handlingssignalet) kommer tilslutt, for å unngå at hunden starter atferden før hele signalet er gitt (alternativet er å ha et utløsende signal helt tilslutt).

Dette er avansert trening! Men like fullt er det noe hundene våres fullt ut er istand til å lære seg. Deres kognitive evner er gjerne større enn hva vi lenge har antatt. Så ønsker du litt ufordring i treningen kan det jo være noe å prøve seg på. Ramirez anbefalte dog at man ikke gjør dette før hunden har et godt grunnlag å bygge på, og særlig i form av god forståelse av shaping prosedyrer, dvs at du har en hund som er kreativ og lett tilbyr atferder. I tillegg må selvsagt du som trener ha gode og innarbeidete treningsferdigheter.

Hva med trening av hai? Går det an a?
Jeg blir alltid rørt av å se hva de får til med dyrearter vi tradisjonelt tenker at ikke kan eller bør trenes. Det gir et perspektiv på at alle dyr (også fisk!) har evner og egenskaper som vi har lett for å overse/glemme/fortrenge fordi de ser så annerledes ut og oppfører seg så annerledes fra oss selv. I tillegg lever de i et helt annet element. Se denne fasinerende filmsnutten, fra Shedd Aquarium (hvor Ramirez jobber), om trening av hai!
http://video.aol.com/video-detail/sharks-under-glass-shark-training/1620253657

Og siden vi er inne på hai.. Her er en reportasje om den aktuelle dokumentarfilmen Sharkwater, som forsøker å gi et litt annet bilde av haien enn den tradisjonelle oppfattelsen av et blodtørstig, menneskeetende udyr..
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/30/536789.html